Hva skjer?

 

Det har vært stille i partilivet til Henrik i det siste. Ikke det at han ikke følger med byrådsforhandlinger i Oslo og liknende ting. Men selv om han ikke akkurat har utdypet sitt nye medlemsskap i Ap noe nøyere, har han ikke vært fri for politiske sysler.

Les om Henriks valgvake.

Siden sist: Henrik er fortsatt opptatt av å finne en arena til Oslo-Filharmonien i Groruddalen. Han har formidlet noen ideer til kulturdepartementet og håper den kan føre til noe, og han har vært i et spennende møte med bydelen.

Dessuten: For en uke siden, altså mandag 19. september, mottok Henrik et nytt brev i posten. Dette brevet var en invitasjon fra styret i Vestre Arbeidersamfunn om et medlemsmøte på torsdagen samme uke. Blant annet skulle lederen i Oslo Ap, Jan Bøhler, oppsummere valget og valgkampen.

Henrik gikk ikke fordi han skulle på teater i jobbens medfør.

– Det er litt irriterende at jeg går glipp av det første møtet i lokallaget. Tre dagers varsel er for kort for meg, jeg trenger stort sett litt bedre tid til å planlegge slike møter. Innkallingen til møtet på Stortinget fikk jeg også vite bare noen dager før, men jeg håper ikke dette er en trend. Jeg har ventet på en anledning til å få møte lokallaget mitt, så det var litt irriterende.

– Har du tenkt til å fortelle hva du mener?

– Skjer det igjen, så kommer jeg til å si fra. Og hvis jeg kommer meg på en slik samling, kan jeg jo nevne det der.

Henrik har nå vært medlem i Aarbeiderpartiet i snart to måneder.

– Hvordan vil du oppsummere dine to måneder som Ap-medlem?

– Det har vært lite nærkontakt, men så ble jeg medlem rett før valgkampen da partiets fokus var et annet sted.

– Har du funnet din plass i partiet?

– Jeg ser at det finnes mange strømninger i Ap. Det er et gode, men jeg har også en følelse av at det er noen av disse strømningene jeg kommer til å være på kant med. En av disse strømningene er det som kan fremstå som en kulturkonservativ holdning til de kulturer noen innvandrergrupper representerer. En slik kulturkonservatisme fører lett til at man generaliserer om andre kulturer, og opplever egen kultur som en objektiv fasit. Det kan lett føre galt av sted, sier Henrik.

– Skal man ikke si fra hvis der noe som bryter med for eksempel grunnleggende menneskerettigheter, selv om det kan tolkes som en et angrep på en kultur?

– Jo, selvfølgelig skal man si fra hvis noe bryter med et lands lov. Men det er viktig å akseptere at også folk fra andre kulturer, og med en annen bakgrunn, har kommet frem til sine konklusjoner. Deres tanker og konklusjoner er like riktige og legitime for dem selv som mine er for meg. Det er viktig å møte dem med respekt for dette, og i dialog og ikke ha en skjult agenda om en fasit, «vi har rett og de tar egentlig feil». Da klarer vi ikke bygge broer i samfunnet.

– Skal man ikke reagere på sterke reaksjoner?

– Jo, og det tar rettssystemet seg av. Ingen har rett til å skade et annet menneske på grunn av en ytring. Det er viktig å verne om ytringsfriheten, men det er ikke alle ytringer det er viktig å verne.

– Står ikke du i fare for selv å komme med en fasit når du har valgt et parti fremfor et annet?

– Ja, jeg kan lett falle i den fellen. Og det er derfor jeg ikke har meldt meg inn tidligere. Men det gjør jeg nå. Ap representerer storparten av ideene jeg tror på og som jeg mener er godt for samfunnet. Jeg må kunne forsvare det i en diskusjon, men jeg sitter ikke på fasiten. Jeg sitter ikke på siden lenger og jeg skal forsvare mitt politiske ståsted, men det er ikke hamret i stein og kan endres.

Konklusjon: Henrik liker ikke ting som er hamret i stein annet enn at «Arbeiderpartiet må bli flinkere til å sende ut invitasjoner i god tid».

Les tidligere innlegg om Henriks vei inn i et parti.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *