På banen med integrering

For ett år siden ble Tottenham rammet av opptøyer. Men den beryktede bydelen i London er mer enn fattigdom, arbeidsledighet og kriminalitet. I drabantbyen Broadwater Farm lærer barn integrering gjennom fotball.  

– Your babydays are over, erklærer fotballtrener Clasford Stirling.

En gjeng med ti og elleve år gamle gutter i orange fotballdrakter lytter konsentrert til en røslig kar i mørkeblå treningsdress. Det er søndag og fotballcup på sletta Wanstead Flats øst i London og tid for peptalk for fotballaget Broadwater United.

– Når dere er fra Broadwater Farm, følger dere regler. Dere kommer ikke unna som dere gjør på skolen eller hjemme. Alle de små tingene betyr noe. These are the words of football, so get used to it, brummer trener Clasford Stirling.

En av fotballspillerne får litt mer kjeft enn de andre.

– Sammy, du er her for å spille fotball. Utstyret er vel så viktig som å spille, hvis du skal bli profesjonell fotballspiller. Tror du at du kan droppe å ta med leggbeskytterne dine som fotballspiller på Arsenal eller «Man United»?

Sammy og lagkameratene er helt stille, også foreldrene som holder seg i bakgrunnen.

– Noen av dere ser etter mamma og vil at hun skal finne fram leggbeskytterne deres. Men det er deres egen jobb og deres eget ansvar. Hvordan kan leggbeskytterne forsvinne av seg selv, hvis de ligger i treningsbagen? Det er umulig. Jeg vil ikke ha denne samtalen igjen. Og hvis du, Sammy, kommer på kamp uten leggbeskyttere, får du ikke spille. Da får en annen gjøre det.

Stop and search

Clasford Stirling har ledet fotballklubben Broadwater United med streng disiplin siden 1980. Han startet klubben for å gi barn og unge i drabantbyen Broadwater Farm noe å holde på med. Drabantbyen, som gjerne kalles bare The Farm, er kjent for å være et av de røffeste nabolagene i hele Storbritannia. Nabolaget ligger i bydelen Tottenham nord i London, der gateopptøyene startet for ett år siden.

Men Broadwater United har ikke bare hjulpet unge bort fra gata, klubben regnes som en av de mest suksessfulle fotballskolene i hovedstaden. 60 tidligere Broadwater Farm-spillere har signert for andre fotballakademier og klubber som Arsenal, Tottenham, Fulham og West Ham.

Stirling er ikke bare fotballtrener, han lever og ånder for The Farm som barne- og ungdomsarbeider i Broadwater Farm. Selv kaller han seg for «youth developer» og har fått flere utmerkelser for engasjement for integrering i den multikulturelle drabantbyen. Opprinnelig er han fra Jamaica, og i 1979 flyttet han til «The Farm».

– Vårt lille samfunn i Tottenham er velintegrert. Vi lever i dag som en familie på tvers av kjønn, religioner og kulturer. Vi hjelper hverandre. Det var ikke slik før, men vi har jobbet hardt for å få det til, sier han.

Det var en del bråk og uroligheter i årene etter at murblokkene med utleieboliger sto ferdig på begynnelsen av 70-tallet. Og spesielt oppsto det spenninger mellom ungdommen og det lokale politiet, som opprøret i august fjor, som startet noen kvartaler unna Broadwater Farm.

– Opptøyene i fjor høst oppsto på grunn av frustrasjon, fattigdom og de økonomiske problemene som har vokst de siste årene. Dessuten blir ungdommen provosert av «Stop and search»-politikken.

– Stop and search?

– Det vil si at politiet kan stoppe folk på gaten for å undersøke dem. Mange politimenn ser på ungdom som et onde og misbruker sin myndighet. Det fører til at mange av innbyggerne mister troen på myndighetene og ikke henvender seg til dem hvis de har noe å klage på. I august startet det hele fredfullt, men så utviklet det seg til konfrontasjon. Situasjonen kom ute av kontroll, og det dukket opp mennesker som bare var ute etter vold. Jeg frykter at det blir flere slike opptøyer, siden flere og flere blir frustrerte på grunn av landets økonomiske krise.

Brutale blokker

I et av kontorene på senteret i Broadwater Farm sitter Paul Dennehy, mens de unge fotballspillerne trener styrke, spenst og hurtighet i gymsalen under Clasford Stirlings myndige hånd. Dennehy har vært med å bygge opp boligkomplekset og senteret siden starten og har i dag ansvaret for utleieboligene. Han liker både blokkene og menneskene i dem.

– Det bygges ikke lenger slike brutalistiske blokker. Men egentlig er disse mer moderne enn boliger som bygges i dag, sier han om blokkene.

– De ble bygget raskt og enkelt, nesten som lego. I de første årene var alle blokkene koblet til hverandre med gangveier. Det gikk an å gå fra blokk til blokk uten å måtte gå på bakkenivå. Det var praktisk, men en katastrofe. Kriminelle brukte gangveiene til å gjemme seg for politiet. De klarte ikke å finne dem. Derfor ble gangveiene mellom blokkene stengt.

Det bor i dag om lag 4000 mennesker på Broadwater Farm fordelt på 1000 leiligheter. Dennehy har fortsatt kontakt med flere av innbyggerne, selv om han ikke lenger jobber på området.

– Det er litt sånn at alle kjenner alle her. Men folk strever for tiden på grunn av de dårlige tidene. De ser etter arbeid.

Han synes at Broadwater Farm har fått et ufortjent dårlig rykte, men han innrømmer at boligkomplekset ikke akkurat ble den økonomiske suksessen som han hadde håpet. Mange av  innbyggerne er fortsatt fattige. Men Paul er rask med å påpeke at mangfoldet og samholdet for tiden blomstrer.

– Det er ikke noe særlig bråk, og folk samarbeider og går på skole sammen. Innbyggerne er velintegrerte, og det er mye takket være engasjerte innbyggere som Clasford. The Independent trykket for en tid tilbake et bilde av et lekeapparat i området for å vise integrering på sitt beste. Lekeapparatet var helt dekket av barn i alle mulige farger.

Åpent sår

Men for enkelte av innbyggerne finnes det fortsatt et åpent sår fra den tiden Margaret Thatcher var statsminister. I kjølvannet av streiker og demonstrasjoner ble Floyd Jarret fra Broadwater Farm i 1985 arrestert av politiet for å ha oppgitt falsk identitet. Under en ransaking av hjemmet hans, kollapset moren Cynthia Jarret og døde.

– Dagen etter var det en liten demonstrasjon på den lokale politistasjonen i Tottenham. Politiet prøvde å stoppe demonstrantene, men det utviklet seg til et oppgjør. To politimenn ble hardt skadet og en ble drept. Tre av demonstrantene ble arrestert. En av dem var Winston Silcott. Han jobber i dag på Broadwater Farm.

– Siden han ble løslatt har han vært dedikert i arbeidet med å få unge vekk fra gata. På grunn av Broadwater Farm-opprøret i 1985, trodde folk at det var her opptøyene i fjor startet. Men det var i Tottenham Hight Street og ikke her, sukker Dennehy.

Han kjente godt Mark Duggan som ble skutt og satte i gang opptøyene i London i sommer. Den 29 år gamle firebarnsfaren bodde på Broadwater Farm, men ble ikke skutt og drept her.

– Jeg tror ikke det hadde blitt noe bråk hvis politiet med en gang hadde snakket med ungdommene etter skuddet. Men politiet så en annen vei, ungdommene ble utålmodige. Derfor brøt det løs den lørdagen i august i fjor.

Tror på verden

Omtrent en måned etter opptøyene i fjor, ble Clasford Stirling invitert til Norge, til integreringskonferansen i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i Oslo. Direktoratet ville høre hva han hadde å si om integreringsarbeid.

– Jeg ble kjent med ham da vi var på en studietur til Broadwater Farm i fjor vår. Det er en spennende historie han forteller om satsingen som ble gjort fra 80-tallet og til i dag. Situasjonen er ikke sammenliknbar med områdesatsingen som foregår i Groruddalen i Oslo og i bydeler i Bergen og Drammen. Men vi har noe å lære om hvordan de gjør det på Broadwater Farm, blant annet hvordan de oppmuntrer innbyggerne sine til å skape sin egen arbeidsplass, sier Kristian Mellingen fra IMDi Vest.

Stirling selv har en enkel forklaring på hvorfor Broadwater Farm har lykkes med integrering.

– Jeg tror på verden og menneskene, og jeg tror det er mulig å integrere. Frykten handler om å se sort og hvitt på verden. Det er ingen grunn til frykt, og når dere i Norge åpner grensene må dere være klar over at barna som kommer til landet blir norske. Det må vi akseptere. Slik var det da vi kom til London på 60-tallet. Vi ble ikke kalt engelskmenn, men det er vi. Mine barn bor her, og vi kommer ikke til å flytte.

Selv har han alltid følt seg som en engelskmann, selv om han er fra Jamaica.

– Jeg synes det egentlig ikke det var så stor forskjell å flytte til London.

Postkodekrigen

På løkka er det ingen foreldre som rynker på nesen over fotballtrenerens brutale meldinger til de unge fotballspillerne i Broadwater United. Tvert i mot. Mødrene og fedrene omfavner disiplinen til fotballtreneren fordi det holder dem unna bråk. Tom McGunniess mener at Clasford Stirling og fotballklubben har vært god hjelp for sønnen hans, Mitchell.

– Tidligere var Mitchell ukonsentret, og han slet på skolen. Etter at han begynte på laget til Clasford har det gått mye bedre. Han er blitt mer konsentrert og flinkere med leksene. Fotballklubben har gitt ham en lære for livet.

– Håper du at Mitchell kan nå langt som fotballspiller?

Tom rister på hodet.

– Det er det samme hva slags yrke han velger, bare han gjør det han har lyst til.

Kona Donna Edmonds er enig.

– Broadwater Farm United handler egentlig om mer enn fotball. Stirling og de andre trenerne bygger relasjoner mellom de ulike nasjonalitetene som er representert ikke bare på «The Farm», men i hele Tottenham.

Hun har bodd i Tottenham hele sitt liv og følger sønnen to ganger i uken på fotballtrening. I det siste har Tom hentet henne og sønnen når treningen er ferdig. Etter at hun nesten ble frastjålet et smykke, er hun redd for å gå alene hjem med Mitchell etter fotballtreningen.

– «I like your D», sa en fyr til meg en kveld vi gikk fra The Farm. Han var sammen med noen andre og prøvde å skremme meg.

– Ble du skremt?

– Ja, jeg ble livredd. Men det viste jeg ikke til dem. Jeg satte på meg mitt stramme uttrykk og hadde den ene hånden i lommen, slik at de kunne bli usikre på om jeg hadde noe i lommen som kunne skremme dem, forteller hun.

Venninnen Helen Christie følger også sønnen sin på fotballtrening. Hun har bodd i Tottenham i 30 år, men ble ikke skremt av opptøyene i fjor sommer.

– Har du hørt om postkodekrigen? spør hun.

– Det er kampen mellom de forskjellige nabolagene i Tottenham, mellom de som har postnummer N15, N17 og N22. Det kaller vi for postkodekrigen, men under opptøyene i fjor høst sto alle på en måte sammen og  ble forent.

Foreldrenes valg

Men selv om foreldrene er fornøyde med Clasford Stirlings treningsfilosofi, kan noen bli litt for ivrige på sidelinjen. I en pause kommer noen av de andre trenerne på Broadwater United bort til Clasford. De trenger råd om hvordan de skal håndtere overivrige foreldre.

– Se det på denne måten, begynner han.

– Jeg har vært trener i 30 år og på kamper roper foreldre på meg. Det skal du se forbi. Foreldre kommer til å ha en mening om hva du gjør hele tiden. Hvis vi taper mye, kommer de til å velge en annen fotballklubb. Du som trener velger ut laget, og foreldrene har et valg. Hvis de ikke liker det vi gjør, får de gå til et annet lag. Noen gir deg kritikk og andre gir deg støtte. Ikke la deg bli nedfor av det. Men det er laget som gjelder. In the end of the day.

Klokkeklar er han også i sin tro på fremtiden for Broadwater United i et land som sliter økonomisk.

– Nei. Fotballklubben på The Farm skal fortsette, brummer han.