Hva skjer?

 

Det har vært stille i partilivet til Henrik i det siste. Ikke det at han ikke følger med byrådsforhandlinger i Oslo og liknende ting. Men selv om han ikke akkurat har utdypet sitt nye medlemsskap i Ap noe nøyere, har han ikke vært fri for politiske sysler.

Les om Henriks valgvake.

Siden sist: Henrik er fortsatt opptatt av å finne en arena til Oslo-Filharmonien i Groruddalen. Han har formidlet noen ideer til kulturdepartementet og håper den kan føre til noe, og han har vært i et spennende møte med bydelen.

Dessuten: For en uke siden, altså mandag 19. september, mottok Henrik et nytt brev i posten. Dette brevet var en invitasjon fra styret i Vestre Arbeidersamfunn om et medlemsmøte på torsdagen samme uke. Blant annet skulle lederen i Oslo Ap, Jan Bøhler, oppsummere valget og valgkampen.

Henrik gikk ikke fordi han skulle på teater i jobbens medfør.

– Det er litt irriterende at jeg går glipp av det første møtet i lokallaget. Tre dagers varsel er for kort for meg, jeg trenger stort sett litt bedre tid til å planlegge slike møter. Innkallingen til møtet på Stortinget fikk jeg også vite bare noen dager før, men jeg håper ikke dette er en trend. Jeg har ventet på en anledning til å få møte lokallaget mitt, så det var litt irriterende.

– Har du tenkt til å fortelle hva du mener?

– Skjer det igjen, så kommer jeg til å si fra. Og hvis jeg kommer meg på en slik samling, kan jeg jo nevne det der.

Henrik har nå vært medlem i Aarbeiderpartiet i snart to måneder.

– Hvordan vil du oppsummere dine to måneder som Ap-medlem?

– Det har vært lite nærkontakt, men så ble jeg medlem rett før valgkampen da partiets fokus var et annet sted.

– Har du funnet din plass i partiet?

– Jeg ser at det finnes mange strømninger i Ap. Det er et gode, men jeg har også en følelse av at det er noen av disse strømningene jeg kommer til å være på kant med. En av disse strømningene er det som kan fremstå som en kulturkonservativ holdning til de kulturer noen innvandrergrupper representerer. En slik kulturkonservatisme fører lett til at man generaliserer om andre kulturer, og opplever egen kultur som en objektiv fasit. Det kan lett føre galt av sted, sier Henrik.

– Skal man ikke si fra hvis der noe som bryter med for eksempel grunnleggende menneskerettigheter, selv om det kan tolkes som en et angrep på en kultur?

– Jo, selvfølgelig skal man si fra hvis noe bryter med et lands lov. Men det er viktig å akseptere at også folk fra andre kulturer, og med en annen bakgrunn, har kommet frem til sine konklusjoner. Deres tanker og konklusjoner er like riktige og legitime for dem selv som mine er for meg. Det er viktig å møte dem med respekt for dette, og i dialog og ikke ha en skjult agenda om en fasit, «vi har rett og de tar egentlig feil». Da klarer vi ikke bygge broer i samfunnet.

– Skal man ikke reagere på sterke reaksjoner?

– Jo, og det tar rettssystemet seg av. Ingen har rett til å skade et annet menneske på grunn av en ytring. Det er viktig å verne om ytringsfriheten, men det er ikke alle ytringer det er viktig å verne.

– Står ikke du i fare for selv å komme med en fasit når du har valgt et parti fremfor et annet?

– Ja, jeg kan lett falle i den fellen. Og det er derfor jeg ikke har meldt meg inn tidligere. Men det gjør jeg nå. Ap representerer storparten av ideene jeg tror på og som jeg mener er godt for samfunnet. Jeg må kunne forsvare det i en diskusjon, men jeg sitter ikke på fasiten. Jeg sitter ikke på siden lenger og jeg skal forsvare mitt politiske ståsted, men det er ikke hamret i stein og kan endres.

Konklusjon: Henrik liker ikke ting som er hamret i stein annet enn at «Arbeiderpartiet må bli flinkere til å sende ut invitasjoner i god tid».

Les tidligere innlegg om Henriks vei inn i et parti.

Valgvake i heimen

Valgvake

Det ble ingen valgvake med Ap-kamerater for Henrik i kveld, men han følger med på valget likevel.

Fra sofakroken og med Mac-en på fanget konkluderte han ved 23.30-tida at drømmen om politisk skifte ikke ser ut til å bli innfridd.

– Det var egentlig forventet, men det overrasker meg at Oslos befolkning fortsatt vil dette, sukker han.

Men Henrik er glad for at Ap totalt har gjort et bra valg.

– Men hva det vil si for posisjoner i kommunene, er for tidlig å si, sier han.

 Les tidligere innlegg om Henriks vei inn i et demokratisk parti.

På befaring

Furuset Forum

Henrik smiler, og han smiler godt mens han rusler rundt omkring i idrettshallen Furuset Forum i Groruddalen i Oslo.

I ishockeyhallen trener unge håpefulle, og i en mindre sal sparker noen voksne menn fotball.

Les om Henriks partitur i Oslo sentrum.

Denne spesielle dagen, 11. september, er Henrik på befaring i Oslo øst. Henrik er produsent i Oslo-Filharmonien og er blant de som jobber med orkesterets satsing på nye publikumsgrupper. Derfor var han på et møte om dette i kulturdepartementet i forrige uke, og derfor var han på Furuset i dag.

– Jeg har lyst til å finne ut om det finnes arenaer i et annerledes område i byen som Oslo Filharmoninen og kanskje også andre kulturinstitusjoner kan bruke. Et Off-Broadway-sted som er ganske annerledes enn der vi pleier å være. En arena som gjøre det lettere å møte befolkningen i et annet område der vi kan arrangere konserter uten den tradisjonelle rammen rundt, som for mange virker fremmedgjørende.

Ishockey

– Og hva synes du om det du så?

– Dette var en kort og litt tilfeldig tur, så det ble litt overfladisk. Men jeg synes Furuset Forum er lokalisert i et interessant område. Hvis det går an å bruke salene i hallen til dette, så får vi se hva vi kan få til. Aller helst skulle jeg ønske at vi fant en gammel scene eller en mulighet til å bygge noe eget som kan bli en arena, slik at orkesteret kunne dra på turné i egen by istedenfor bare til Bergen og Berlin.

Han stakk også innom Tveten gård på Tveita, og der hilste han på en kontaktperson for gården.

– Det var et arrangement der, så det var ikke så lett å komme seg rundt for å se på mulighetene på gården.Dessuten bygges det der, men kanskje kan det være interessant å se nærmere på etter hvert, forteller han.

I morgen er det mandag og valgdag. Henrik er spent. Hvordan blir hans første valgdag som partimedlem? Drar han på valgvake for Arbeiderpartiet? Følg med på bloggen i morgen.

 Les tidligere innlegg om Henriks vei inn i et demokratisk parti.

I sentrum

Benyttet Henrik fredag 9. september til å sanke stemmer for Det norske arbeiderparti? Han befant seg i Oslo sentrum, men hva gjorde han egentlig der?

– Jeg tok en tur dit for å se om min partikamerat var der for å dele ut roser. Planen var å hilse på ham og se hvordan han opererte i felten, og finne ut om jeg også kunne bidra aktivt. Jeg var usikker på om jeg var klar for det, derfor ville jeg ta en tur i Spikersuppa for å “kjenne” på det.

– Ble det noe roseutdeling på deg?

– Nei. Tidspunket for roseutdelingen hadde tydeligvis blitt endret, så da jeg kom dit var det avsluttet.  Men jeg fikk hilse på en svært hyggelig Bjørn Tore Godal og jeg ble dessuten mektig imponert over å se en av de mest profilerte overlevende fra Utøya stå på stand og drive aktiv valgkamp.

Les om Henriks første møte med Oslo Arbeiderparti.

Etter dette gikk Henrik videre til en bokhandel.

– Fant du noe partilitteratur der?

– Både nei og ja. Jeg gikk dit for å finne en bok som jeg leste en artikkel om nylig og som bekrefter mitt grunnsyn om at et samfunn er tjent med å ha minst mulig sosiale forskjeller. Det kan virke helt åpenbart, men det er godt å se det bekreftet av empirisk forskning. Slikt kan styrke min politiske retorikk.

Boken heter “Ulikhetens pris – Hvorfor likere fordeling er bedre for alle” og er skrevet av Richard Wilkinson og Kate Pickett.

Da har Henrik skaffet seg lesestoff for helga.

Siden sist har Henrik også vært i nærkontakt med sentrale kulturpolitiske myndigheter. Det ga ham ideer, og på søndag 11. september vil han forsøke å forfølge disse. Hva innebærer dette? Følg med.

 Les tidligere innlegg om Henriks vei inn i et demokratisk parti.

Søndagssyssel

Fårikål

Det er en drøy uke igjen til valget, og Henrik har snart vært Ap-medlem i en måned. Ifølge en undersøkelse Aftenposten viste til onsdag 31. august, er Høyre størst i Oslo. Arbeiderpartiet opplever en kraftig nedgang.

De fleste av partikollegene til Henrik er sannsynligvis ute denne søndagen for å sanke stemmer, mens Henrik er hjemme og lager fårikål.

– Det er regn og høst, og det er enkelt og godt, forklarer han.

– Hadde du vært ute og sanket stemmer, hvis været hadde vært bedre?

– Det er fortsatt for tidlig for meg å sette med i en situasjon hvor jeg offentlig fronter Ap. Det får jeg heller vente med til etter valget. Men i private sammenhenger, lufter og drøfter jeg gjerne mine synspunkter og argumenterer for hva jeg mener. Men jeg har ikke misjonert. Jeg liker dialog.

Les om Henriks første møte med Oslo Arbeiderparti.

I det siste har Henrik vært spesielt opptatt av spørsmålet om eiendomsskatten, men ikke så mye den i seg selv.

– Jeg synes denne saken eksemplifiserer godt dilemmaet eller utfordringen med det pragmatiske kontra det ideologiske.

– Fortell.

– Ap har åpenbart tenkt pragmatisk om eiendomsskatt i Oslo. Jeg antar at partiet ikke fronter det fordi så mange velgere i Oslo er imot det og at denne saken derfor kan være avgjørende for å vinne valget i byen. Oslo og Norge er rikere enn noensinne. Eiendomsskatten et bra virkemiddel for å oppnå en jevnere fordeling. Hvis man står for kjerneverdiene i Ap og SV om likhetssamfunnet, burde eiendomsskatt være et godt virkemiddel å ta i bruk og ikke la seg overkjøre av Høyre og Frp i denne saken. Men her har Ap altså gjort en taktisk vurdering.

– Handler ikke praktisk politikk ofte om pragmatisme og kompromisser?

– Det kommer an på hvilket perspektiv man velger. Idealene vil alltid møte en virkelighet, men virkeligheten formes også av idealene. Det er godt mulig Ap gjorde de rette avveininger i dette tilfellet. Men det kan også bety at Oslo Arbeiderparti ikke trodde helt på sin egen evne til å overtale velgerne til å se verdien av en slik skatt. Vi kan se på virkeligheten som noe avsluttet og endelig som man så forholder seg pragmatisk til, eller som noe man kan forme med politisk virksomhet. Det bekymrer meg at politikken i så stor grad har fått et kortsiktig fokus. Ideologien, eller kanskje heller makroperspektivet, burde i større grad være førende.

– Men mye i det politiske livet handler om å inngå kompromisser. Vil det være vanskelig for deg som er opptatt av makroperspektivet?

– Nei, men jeg er veldig bevisst på hvorfor jeg mener det jeg mener og hvilke langsiktige konsekvenser det vil ha.

Henrik gleder seg til valget om snart en uke, men han tror det vil bli tøft for Arbeiderpartiet i Oslo.

– Det kan godt hende at jeg mot innspurten gjør noe mer for å sanke stemmer til Arbeiderpartiet. Jeg har en kamerat i Ap som skal ut i felten på fredag, og kanskje jeg hekter meg litt på ham.

Kommer Henrik til å hjelpe Oslo Ap i valkampen siste fredag før valget? Gå inn på bloggen min, så får du se.

 Les tidligere innlegg om Henriks vei inn i et demokratisk parti.