Det første møtet

Henrik fikk lov til å møte opp på Arbeiderpartiets introduksjonsmøte på Stortinget. Og det var mange med ham på Løvebakken klokken fem i dag, torsdag 25. august.

-Utenfor var det en lang kø, men jeg var usikker på om det var til treffet jeg skulle på, forteller han.

Det viste seg at køen var til Ap-treffet. På vei inn møtte Henrik en bekjent av seg, og kanskje følte de seg begge litt utilpasse.

-Vi var enige om at vi begge var usikre på om vi vil klare å identifisere oss med Arbeiderpartiets kultur. En ting er verdiene, men vi er ikke enig med alt i Ap. Vil vi da klare å assosiere oss med partiets kultur? Samtidig er vi begge veldig klare på at dette vil vi prøve å ta del i fremfor å fortsette med bare passivt å mene.

Siden så mange nye Ap-medlemmer hadde møtt opp på Stortinget, ble de delt inn i to grupper.

-Det var visst uvanlig med så mange på introduksjonstreff. I min gruppe tror jeg vi var 30-40 stykker.

Henrik og gruppen fikk en omvisning på Stortinget før de endte opp i salen til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Der fikk de pizza fra Peppes, vann og kaffe. Jan Bøhler, leder for Oslo Ap ledet møtet.

-Jeg likte godt at han sa at Arbeiderpartiet er et diskusjonsforum der medlemmene diskuterer hvilke løsninger som er best. Han oppfordret oss til å finne et lokallag og bli aktive medlemmer. Samtidig påpekte han at det selvfølgelig ikke var noe krav. Jeg fikk inntrykk av at partiet har mye fokus på debatt og diskusjon, og jeg fikk ikke noe følelse av autoritet eller ensretting. Vi satt der som ferskinger, men det ble tatt godt imot at noen av oss allerede stilte kritiske spørsmål.

Henrik og ferskingene ble også spurt om de vil være med på dør til dør-besøk og stå på stand nå i valgkampen.

-Jeg svarte «kanskje» på det, fordi jeg først må finne ut om dette er noe jeg kan identifisere meg med, og så må jeg bli kjent med det jeg skal fronte. Det er jeg usikker på om jeg rekker før denne valgkampen er ferdig.

Da møtet var over, møtte Henrik igjen hans bekjente. De pratet litt om møtet.

-Da kom jeg på noe fra studietiden, da jeg jobbet deltid for Norsk Gallup. Det var under kommunevalgkampen i 1995, og jeg fikk høre at deres statistiske modell tok høyde for at folk som stemmer på Ap er lite villige til å fortelle hva de stemmer. Vi kjente oss veldig godt igjen i dette begge to.

Kommer Henrik til å klare å identifisere seg med Arbeiderpartiets kultur? Vil Oslos befolkning se ham på en stand eller gående fra dør til dør? Les bloggen min, så får du svar.

 

 

Invitasjonen

Henrik har ikke hørt noe fra Det norske arbeiderparti siden han meldte seg inn i begynnelsen av august. I går, mandag 22. august, fikk han en invitasjon i posten.

Brevet fra Arbeiderpartiet ble liggende uåpnet.

– Jeg kom sent hjem fra jobb i går og fikk bare hentet brevet i postkassa. Det så interessant ut med et første livssignal fra Ap, men jeg tenkte at det ikke var noe akutt viktig som jeg måtte lese med en gang. Jeg gikk ut fra at det bare var en registrering av at jeg har meldt meg inn, så jeg tenkte at det var like greit å vente med å åpne det til dagen etter, forteller Henrik.

I dag, tirsdag 23. august, under den første partilederdebatten på tv åpnet han brevet.

«Du inviteres til treff for nye medlemmer torsdag 25. august…», leser Henrik.

Han oppdager at fristen for å melde seg på arrangementet i Stortinget for nye partimedlemmer er gått ut i dag klokka 16.00. Henrik står overfor sin første konkrete utfordring i sitt forhold til Det norske arbeiderparti og kanskje et lite konkret eksempel på at ikke alt i demokratiet er ufeilbarlig.

Etter en ørliten tenkepause og flere timer for sent for påmeldingsfristen, tar han likevel sjansen på at det fortsatt er mulig å melde seg på og forhåpentligvis bli med på arrangementet på Stortinget.

– Dette er den første muligheten jeg har fått til å treffe andre i partiet. Jeg får møte det virkelige Arbeiderpartiet. Det kan være mange grunner til at jeg fikk en invitasjon en så kort påmeldingsfrist, men det er ikke så viktig, sier han.

Får Henrik komme på arrangementet torsdag 25. august? Vent å se.

Henrik tar parti

 

Dette er mannen min, Henrik Celius. 1. juli fylte han 40 år. 22 dager etter ble Norge rammet av et terrorangrep i regjeringskvartalet og på Utøya.

Henrik har alltid vært et politisk engasjert menneske, men han har kviet seg for å binde seg til en spesifikk politisk ideologi eller et parti. Han ville beholde friheten til å endre sine meninger og ideer og ville ikke for evig og alltid stå fast i en ideologi.

Før nå. Lørdag 6. august meldte han seg inn i Det norske arbeiderparti.

– Jeg fikk lyst til å finne ut hvor lang veien er fra synsing til politisk handling i virkeligheten. Dessuten ble jeg som alle berørt av det som skjedde i sommer, men også imponert over engasjementet til Auf-ungdommene på Utøya. De tok virkelig i bruk det politiske systemet for ikke bare å mene, men også forme.

I prosjektet “Henrik tar parti” vil jeg følge hans vei inn i et parti og som aktiv deltaker i det norske demokratiet.

Hvilke muligheter vil han få til å påvirke? Vil det ta lang tid før han får innflytelse i de ulike beslutningsprosessene? Fungerer det deltakende demokratiet i Norge i dag?

– Jeg håper på å være med å påvirke. I dag er Arbeiderpartiet det bredeste politiske partiet som favner om de fleste verdiene på venstresiden som fellesskap, solidaritet og å ta vare på de svake i samfunnet. Disse verdiene har jeg alltid stått for. Jeg valgte Ap fordi det totalt sett er det partiet som står nærmest mine holdninger. Selv om ikke jeg står for alt i Ap, har jeg alltid hatt det samme verdisystemet som partiet. Kanskje er det mulig å være med og forme det?

Det vil vise seg. Følg med på bloggen min framover, så får du se!